Kreative Trøndelag
Skjetlein VGS > Om oss > Aktuelt > Erasmus

Erasmus

Vi ble invitert av naturbruksskolen Lycée agricole de Matiti for å planlegge et nytt Erasmus+-samarbeid. Vi var også forespurt å undervise elever ved skolen. Her tok vi utgangspunkt  i et tverrfaglig prosjekt som vi hadde utarbeidet ved en tidligere anledning (Science on stage)

I tillegg til oss fra Skjetlein var det også en person fra Tenerife til stede. Hun var ansatt som ressursperson for Erasmus-prosjekter på Kanariøyene, var hennes rolle var å hjelpe med å kartlegge behov og skrive søknad for midler til videre samarbeid på tvers av Atlanterhavet.
 
Landet er fremdeles under fransk herredømme og tilhører derfor EU. Det lokale Erasmus-kontoret bidrar med midler slik at skoler kan utvikle samarbeid om internasjonalisering med land på det Europeiske kontinentet.  Skolens prosjektleder Frédérique Luometo-Ipoli kunne derfor  leie inn en fotograf som hadde i oppgave å lage en informasjonsfilm om besøks ukas aktiviteter. Filmen skal senere brukes i videre internasjonaliseringsarbeid. 
 
Skolen vi hadde som «basecamp» ligger ved det europeiske romfartssenteret European Space Agency, ESA, som vi også fikk besøke. Her foregår oppskyting av blant annet  tele- og kommunikasjonssatellitter. For dette brukes enten Ariane 5, Soyuz eller Vega raketten – alt ettersom hvor stor nyttelast kunden ønsker å sende til verdensrommet. 
 
I likhet med Skjetlein vgs er Lycee agricole de Matiti nærskolen for et stort område. Og derfor har skolen også internat for elever som bor langt unna.  Skoledagen er fordelt mellom teori og praktiske øvinger, der elevene slik som hos oss, tar del i skolens gårdsdrift og planteproduksjon.

Det offisielle språket her er fransk, med svært varierende engelskkunnskaper  både blant elever og lærere. Dette  gjorde nok at både vi som lærere og elevene var ekstra spente på hvordan undervisningsøkta vår ville gå, da denne skulle foregå på engelsk. Dette løste vi ved å delta i elevenes skolehverdag i forkant av vår undervisning. Vi deltok blant annet på en ekskursjon i et verna naturområde. Etterhvert tødde elevene opp og snakket mer og mer engelsk med oss.
Selv om det var tørkeperiode i Fransk Guyana da vi var på besøk, var likevel luftfuktigheten svært høy.  Og vi opplevde at solbrillene dugget når vi kom ut av klasserommene. Laveste temperatur mens vi var der var ca. 27 grader – midt på natta. Før vi skulle gjennomføre vårt undervisningsopplegg som omhandlet beregning av energi i ulike tretyper, var det viktig å forklare elevene hvilke utfordringer vi har i Norge. Blant annet at våre drivhus skal holde på varmen, mens i Fransk Guyana  er funksjonen å verne plantene mot for sterkt sollys og stråling. Husene har også motsatt funksjon av våre; de skal være kjølende og verne mot intenst sollys. Selv om det var tørkeperiode da vi var på besøk, var likevel luftfuktigheten svært høy, og vi opplevde at solbrillene dugget når vi kom ut av klasserommene.

Uka vår i Fransk Guyana var en spennende  opplevelse. Vi var på båttur til Ilès de Salute; øyene som fram til midten av 1940-tallet ble av franske myndigheter brukt til fengsel. Øyene ligger en times båttur fra fastlandet og har en svært frodig flora og fauna.  Med kritthvite sandstrender og svaberg ble kontrasten til restene av fengslene stor. Fengslene på øyene  er omtalt i den berømte boken «Papillon» av Henri Charriere. 
 
Vi rakk også tre netter i hengekøye med jungelen som nærmeste nabo, og fikk sett og hørt arter som brølaper, papegøyer, kolibri og agouti. Ble dolokket glemt oppe fikk vi også besøk på badet av lizards og frosker i ulike farger og fasonger.  I tillegg fikk vi møte Sør-Amerikas eneste,
og svært giftige, klapperslange som lå og solte seg ved siden av stien vi gikk. Stor stas for en fysiker og en biolog på tur! Bading i sjøen og i fossefall inngikk også i vårt utforskende arbeid for å bli bedre kjent med landet og befolkningen.
 
Det kreolske kjøkkenet har en sterk posisjon i Fransk Guyana. Og vi fikk utforsket mange nye retter og smaker. Selv om iguan-stuing med tydelig reptilmønster i gryta ble i overkant spennende for oss, sier vi oss svært fornøyd med å bli invitert til og fått i dette spennende samarbeidsprosjektet som vi håper videreføres.
 
Tekst: Gjertrud Jensen / Stefan Preisig
 
Bilde ingress: Elever måler høyden til et tre med en høydemåler fra Suunto
 
Bilde 1: Inngangen til Lycée agricole de Matiti
Bilde 2: Øving i "drivhuset"
Bilde 3: Île du diable

Utskriftsvennlig versjon